home
wergweland

Romantikken på power point
1814 var et begivenhetsrikt år for Norge. I oppgjøret etter Napoleonskrigenkrigene ble det fastslått at landet ikke lenger skulle være under Danmark. I steden ble det gitt til Sverige som, i motsetning til Danmark, var på den seirende siden i krigen. I kjølvannet av disse begivenhetene fikk Norge sin egen grunnlov, vurderte krig med Sverige for sin selvstendighet, og endte i union med Sverige

bla
LITTERATUREN I NORGE FRA 1814-30

1814 og de politiske begivenheter var så dominerende at de for en stor del fortrengte den kunstneriske utfoldelsen. Norge var i en "litterær dvaletilstand". Helt uten litterær virksomhet var imidlertid landet ikke. Som eksempler på det kan nevnes:
  1. Bjerregaard som bl.a. prøvde seg med lystspillet "Fjeldeventyret" og en av Norges første nasjonalsanger: "Sønner av Norge".
  2. Mauritz Hansen som påvirket av tysk romantikk, prøvde å få den norske bonden inn norsk litteratur. Han skrev "Luren" en forløper for Bjørnsons bondefortellinger.



NOEN KUNSTVERK FRA ROMANTIKKEN
"Haugianerne"
knott
"Fra Stalheim"
knott
"Brudeferden i Hardanger"

STRIDEN MELLOM HENRIK WERGELAND OG JOHAN SEBASTIAN WELHAVEN:

Ved unionsoppløsningen i 1814 hadde vi to kulturer i Norge:

Den ene var en opprinnelig norsk kultur som førte tradisjonen fra norrøn kultur videre. Den levde i de norske bygdene og var ikke allminnelig anrkjent enda. Vår offisielle kultur var sterkt preget av Danmark. Embetsmenn fikk sin utdannelse ved København universitet og følte seg sterkt k knyttet til dansk kulturliv. Wergeland ville kutte over all forbindelse med dansk kulturliv og bygge videre på den opprinnelige norske kultur fra før dansketiden Welhaven mente at norsk kultur hadde så dype røtter i dansk åndsliv gjennom 400 år at man ikke bare kunne hoppe over dansketiden.

Striden mellom Wergeland og Welhaven kan kort skisseres i fire punkter:
  1. Språksaken:
    Wergeland mente at vi måtte tilbake til det ekte norske mål som har overlevet i fjelldalene, mens Welhaven ville bygge videre på det danske.
  2. Synet på dikterkunsten:
    Wergeland mente at dikteren skulle være profet og kjempe for frihet på alle områder. Innholdet i kunstverket var det viktigste.han var samfunnsengasjert og utadvendt på alle områder. han satte sine tanker og følelser fritt og uhemmet på papiret, derfor ble formen uklar, og ofte myldret det av bilder, overlessede uttrykk og fantasiord. Han jobbet etter impuls og bearbeidet ikke alltid råstoffet.

    For Welhaven derimot var innholdet bare "rådiamanten", det var dikterens(håndverkerens) behandling og "sliping" av emnet som var det viktigste, altså hvilken form kunstverket fikk. Målet var ikke å kjempe for en sak, men å skape skjønnhet. dette estetiske kunstsyn hadde Welhaven fra den danske litteraturkritikeren J.L. Heiberg. Stillhet og fordypelse, å holde tilbake følelser, utdype disse, reflektere og intellektualisere stoffet ble typiske kjennetegn for Welhavens diktning.
  3. Kultursyn:
    Wergeland ønsket norsk kulturell selvstendighet, mens Welhaven ville at det kulturelle sambandet med danmark skulle fortsette.
  4. Politikk:
    Wergeland ønsket at den politiske makten skulle ligge hos bøndene, mens Welhaven mente embetsmennen var bedre egnet til å styre landet.


oppgave
knottOPPGAVE 1: "Diktets ånd"
knottOPPGAVE 2: Diktsammenligning
knottOPPGAVE 3: Henrik Wergeland: Til min gyldenlak


Linker til stoff om Wergeland og Welhaven
Grotten
Kort om Welhaven og linker til bl.a. Camilla Collett
Lenkesamling til sider om Welhaven
Johan Sebastian Welhaven: Aasgaardsreien
linje

wergeland
opp