home flagg
overskrift
Her følger en kort oversikt over USAs historie fra ca. 1850- 1929.



Jessheim videregående skole reiduns skoleside nyere historie opgaver USA 1929 børskrakket New Deal Hoover
USA CA. 1850:

USA var en løs samling av delstater med en svak sentralregjering

Landet var delt i to hoveddeler:
- SØR:
Økonomien bygde på slavebasert bomullsproduksjon. Ønsket frihandel pga. sin bomullseksport.

- NORD:
Begynnende industrialisering; ønske om et økt indre marked, mobil arbeidskraft og vernetoll for å bygge opp og beskytte egen industri. Målet om å bli et industrisamfunn forutsatte også en sterkere sentral styring.

Konflikten mellom nord og sør toppet seg i spørsmålet om slaver.

OPPTAKTEN TIL BORGERKRIGEN:
lincoln 1860: Republikaneren Abraham Lincoln vant valget: Program: Sterk sentralmakt og vernetoll
1861: Sørstatene ut av unionen: "Amerikas konfødererte stater"
flagg1865

pil
BORGERKRIG:
krig

1865: Nord vant.
De svartes situsjon:Sørstatene innførte lover som hindet demokratiske rettigheter for svarte og Ku Klux Klan terroriserte svarte.

Stemmerett for kvinner ble bare innført i noen stater.

Almenn stemmerett for kvinner kom først i 1920

UTVIKLINGEN AV LANDET: Ekspansjon vestover:
Etter borgerkrigen ekspanderte USA videre vestover(vill vest)
Homestead Act: Hver nybygger kunne få et stykke land mot å dyrke det opp.
Bygging av transkontinental jernbane.

Indianernes næringsgrunnlag ble ødelagt.

1900: USAs industriproduksjon passerte den i England og Tyskland, godt hjulpet av vernetoll.

IMPERIALISME: I tillegg til å erobre prærien vestover, kjøpte USA Alaska og skaffet seg økonomisk kontroll i andre landområder, spesielt var de interessert i å kontrollere Stillehavet. USA, som opprinnelig selv var en koloni, ble selv en imperialistisk makt. Den imperialistiske politikken ble muliggjort av som følge av industrialiseringen og den styrken dette ga landet.


INNVANDRING: USA økonomi var avhengig av innvandring, men man forsøkte å minske tilstrømmingen fra land som Kina, Øst-Europa og Sør-Europa.Dette gjorde man blant annet ved å lage tester for dem som ville inn. Disse var laget slik at enkelte grupper hadde små muligheter til å bestå, mens man favoriserte nordeuropeere.



FORBRUKERSAMFUNNET:
ford På 1920-tallet bidro masseproduksjon til å skape et forbrukersamfunn. F.eks. fant Henry Ford opp samlebåndet, Taylor laget programmer for å rasjonalisre arbeidslivet og få arbeiderne til å jobbe hardest mulig, bl.a. ved hjelp av akkord. Reklame ble en ny næring og Hollywodd ble et begrep.

USA var blitt et forbrukersamfunn, med godene ble ikke alle til del. Først og fremst vokste det frem en velstående middelklasse. Forholdene for industriarbeideren var elendige, og alle forsøk på fagorganisering ble motarbeidet. Prinsippet om å la de frie markedskreftene råde, hindret utvikling av sosiale rettigheter. Også bøndene, særlig i sør, levde i fattigdom. Etter hvert som jordbruket tok seg opp i Europa etter 1.verdenskrig, mistet bøndene mye av sitt marked. Middelklassen var et begrenset marked, de mange fattige hadde liten kjøpekraft, noe som hindret ytterligere vekst. Dette regnes som en hovedgrunn til børskrakket.

fattig

SAMMENBRUDD PÅ BØRSEN, 1929: I 1929 gikk USA inn i en økonomisk krise som kom til ramme hele verden. President Hoover ville ikke gripe inn og holdt på frihandelsprinsippene og ideen om kapitalismens "usynlige hånd". Han ville vente til "det gikk over" av seg selv. Da han tapte valget og Roosewelt ble president, ble "New Deal" innført for "å få hjula i gang".

New Deal bestod av en rekke programmer som skulle få økonomien på fote igjen. Roosewelt bygde på teoriene til økonomen John Maynard Keynes som gikk ut på at "den usynlige hånd" ikke var nok til å komme ut av krisen. Staten måtte gripe inn for å få folk i arbeid, dette igjen ville få opp kjøpekraften og økonomien ville komme på fote igjen. Som en del av dette måtte arbeiderne få rettigheter, de måtte bl.a. få organisere seg. Slik kunne de også bli en del av landets indre marked.

Ikke alle likte denne politikken, og Roosewelt ble av mange oppfattet nærmest som en kommunist.


ford




opp.gif