home




På denne siden har jeg laget en oversikt over noen viktige økonomiske teorier som har hatt stor betydning for historien. Vi kan også se på dem som et produkt av den tiden de er blitt til i, og på den måten kan de si oss noe om ulike historiske perioder.




MERKANTILISMEN: Ca. 1500 til slutten av 1700

Dette er et førkapitalistisk system hvor tanken var å skaffe landet overskudd på sølv og gull. Man forsøkte derfor å eksportere mest mulig, mens man importerte minst mulig. Toll og avgifter skulle sørge for å beskytte egne interesser. Innenlands var det sterke restriksjoner på hvem som kunne drive med handel og håndverk. Det var også regler for hvem som kunne ha møller og sagbruk. På den måten sikret den sterke borgerklassen sine interesser. På den annen side var det så å si umulig for en driftig person å komme seg oppover i systemet. Den sosiale mobiliteten var liten. Du ble født inn i en sosial klasse, og der var du dømt til å være.


Denne perioden faller sammen med europeernes erobring av kolonier i andre verdensdeler. Mye av rikdommene i Europa strømmet inn fra fjerne steder. Skipsfart og handel hadde derfor en kraftig vekst. Dette førte til at middelalderens ledende klasse, adelen, fikk en utfordrer, det voksende borgerskapet. Mens adelens rikdom var knyttet til jordeiendom, tjente borgerskapet seg rike på handel. Dette førte også til store omveltninger i samfunnsstrukturen.
Et godt eksempel på hvordan merkantilismens ideer fungerte, er navigasjonsakten av 1651. Gjennom den nedla England forbud mot at tredjeland fraktet varer til England. All frakt mellom England, koloniene og andre land, skulle foregå på engelske skip. Dette skapte store problemer for små sjøfartsnasjoner som Norge, som nettopp baserte seg på frakt mellom andre og større land. Navigasjonsakten ble opphevet i 1850, noe som var en forutsetning for den sterke veksten i skipsfarten i Norge i annen halvdel av 1800-tallet.
INDUSTRIALISERINGENS BARNDOM:
Fra slutten av 1700-tallet
Med industrialiseringen ble det behov for en annen organisering av næringslivet. Restriksjoner og reguleringer hemmet veksten av den nye næringsveien, industrien.

Adam Smith (1723-90) er blitt kalt "Kapitalismens far".

Han var markedsøkonomiens teoretiker. Han hevdet at alle reguleringer måtte oppheves. Det som skulle styre økonomi og næringsliv, var tilbud og etterspørsel, "kapitalismens usynlige hånd". Han mente de frie markedskreftene ville skape det optimale samfunnet. Konkurransen ville føre til den mest mulige effektive produksjonen og den beste utnyttelsen av arbeidskraft og råvarer.

Viktige momenter var:
  1. Næringsfrihet: Alle måtte kunne drive næringsvirksomhet. >
  2. Fri prisdannelse: Markedet bestemmer
  3. Lønn etter tilbud og etterspørsel

KRITIKK AV MARKEDSØKONOMIEN:
Karl Marx(1818-83)

Etter som industrien vokste fram som næringsvei, viste den åpenbare svakheter. Baksiden av medaljen var sosial nød, ikke minst forårsaken av de regelmessige krisene som var en følge av den frie markedsøkonomien. Det var derfor naturlig at nye tanker dukket opp på midten av 1800-tallet. Karl Marx var økonom og skrev "Das Kapital", som kom ut i 1868. Dette var en analyse og en kritikk av kapitalismen. Hans ideer om utviklingen av kapitalismen mot et imperialistisk stadium, og mot en verdensrevolusjon, ble videreutviklet av Lenin i "Imperialismen, det høyeste stadiet av kapitalismen". Noen av hovedpunktene i teoriene til Marx og Lenin er som følger:
  1. Kapitalisten tjener penger og investerer overskuddet i nye produksjonsmidler.
  2. Når alle kapitalister investerer mer, vil det bli produsert mer enn det er marked for.
  3. Dette fører til kriser, konkurser, arbeidsledighet og dermed sløsing med verdier.
  4. For å skape et større marked for varene, vil de kapitalistiske statene søke å erobre kolonier.
  5. Når det ikke er mer land å dele, vil det bli krig for å refordele koloniene.
  6. De stadige krisene og den store krigen vil føre til at arbeidere i alle land gjør opprør mot krigen og kapitalismen. Det kommunistiske samfunnet ville bli innført. Dette ville skje gjennom en blodig revolusjon.
  7. Det nye samfunnet vil ha en samfunnsstyrt økonomi der staten bestemmer hva skal produseres ut fra beregninger av hva det var behov for.Dette kalles planøkonomi. Alle skulle "yte etter evne" og få "etter behov".


Karl Marx mening om kapitalismen var at den bar i seg sin egen undergang. Fordi alle fabrikkeierne ønsket å produsere mest mulig og hele tiden øke sin profitt, måtte før eller siden markedet bli mettet og grunnlaget for økt produksjon var dermed ikke til stede. Dette var bakgrunnen for at han mente planøkonomien var et mer holdbart system.

En annen viktig teori fra Karl Marx sprang ut av hans analyse av hvordan verdiene i samfunnet egentlig ble skapt. Verdier ble målt i edle metaller som sølv og gull. Fant du gull, var du rik. Marx påviste sammenhengen mellom penger og arbeidskraft. Rikdom og verdier kan bare bli til som resultat av at mennesker produserer noe. Penger, gull og sølv har ingen verdi i seg selv, men representerer menneskelig arbeidskraft. Når en fabrikkeier blir rik, er det derfor fordi han tar en del av de verdiene som arbeiderne skaper. De skaper altså mer enn det de får tilbake, mellomlegget, merverdien, tar kapitalisten og investerer i nye produksjonsmidler og eget forbruk. Marx mente dette var å stjele verdier fra dem som skapte dem. Løsningen var at samfunnet skulle eie alle produksjonsmidlene og overskuddet av produksjonen skulle komme alle til gode.
DEN PESSIMISTISKE ØKONOMEN:
Thomas Robert Malthus (1766-1834)


Industrialiseringen førte som helhet til bedre kår for menneskene, flere overlevde og folketallet økte raskt. Dette medførte nye økonomiske teorier. Malthus mente forsorg og hjelp til fattige virket mot sin hensikt. Det førte til at barneflokkene ble store og til en kraftig befolkningsvekst. Fordi ikke matproduksjnen kunne øke like mye, ville det hele tiden oppstå ny elendighet, selv om teknikken gjorde at det ble produsert mer. Han mente folketallet ville øke som en geometrisk rekke, mens matproduksjonen økte som en aritmetisk.

I vår tid er for øvrig Malthus teorier tatt fram igjen av grupper som kaller seg "Nymalthusianere". Nå blir teorien brukt for å beskrive forholdene i U-land.





Kristian Krogh: Kampen for tilværelsen

Kanskje var det slike scener som var bakgrunnen for Malthus teori om menneskenes evige elendighet.
BLANDINGSØKONOMIENS TEORETIKER:
John Maynard Keynes (1883-1946)


På slutten av 1800-tallet var det regelmessige nedgangstider, konkurser og kriser. Dette fortsatte også inn på 1900-tallet. Den største krisa var børskrakket i 1929. Dette startet i USA og spredte seg til hele den vestlige verden. Følgene var arbeidsledighet og store problemer i samfunnet og for enkeltmennesker. I USA satte president Hoover sin lit til at dette ville rette seg av seg selv, i samsvar med Adam Smiths teori om kapitalismen og et næringsliv styrt av tilbud og etterspørsel. Imidlertid lot løsningen vente på seg og folk var utålmodige, man krevde handling.

Da den nye presidenten, Roosewelt, kom til makten, lanserte han planen "New Deal". I hyperkapitalistiske USA satte han i verk statlige tiltak for å få fart på økonomien igjen. Statlige penger ble brukt for å sette i gang næringsvirksomhet, stikk i strid med kapitalistisk tankegang, der alt annet enn markedskreftenes frie spill ble sett på som sosialistisk. En slik måte å styre på, der man i utgangspunktet tenker kapitalistisk og friøkonomisk, men der staten også spiller en aktiv rolle, kalles blandingsøkonomi.

Teorien om at staten måtte gripe inn i kriser og "få hjula i gang" ble skapt av John Maynard Keynes som dermed ble blandingsøkonomiens far. Keynes deltok i debatten omkring krisa i 1929, og Roosewelts løsning var inspirert av hans tanker og ideer. Disse slo imidlertid for alvor gjennom etter 2. verdenskrig, bl.a. i Norge under Gerhardsens regjeringsepoke og i andre sosialdemokratiske stater i Europa.