norge etter 2. verdenskrig home


UTENRIKSPOLITIKK:
Norge og blokkpolitikken i verden

INNENRIKSPOLITIKK:
Arbeiderpartiets gjenoppbyggingspolitikk En punktvis oversikt over noen viktige momenter. Disse tilsvarer det jeg har gått gjennom i klassen.

1945 - 1948: Brobyggingspolitikk:
Norge ville stå utenfor alle stormaktsallianser og ønsket å danne en union sammen med Danmark Og Sverige. Denne skulle fungere som brobygger mellom øst og vest.

Gjenreising: Fellesprogrammet i 1945: Staten fikk hovedansvaret for samfunnsutviklingen. Privat næringsliv og det offentlige skulle samarbeide. Det ble lagt opp til at staten skulle være mer aktiv enn før,i tråd med John Maynard Keynes teorier Arbeiderpartiet var også inspirert av Sovjets planøkonomi og elementer av dette systemet i Norge. Gjennom lovverk ble bl.a. priser og produksjon regulert. Man ønsket å ta det beste fra både det kapitalistiske og det kommunistiske systemet og lage det man kaller en "blandingsøkonomi".
Fra 1947 Sovjet tok sterkere politisk kontroll over Øst-Europa
1947 Norge tar imot Marshallhjelp.
Einar Gerhardsen tok et oppgjør med kommunistene i den såkalte Kråkerøytalen

Norge ville først ikke ta i mot Marshallhjelp da dette ville forplikte landet i forhold til USA og hindre Norge i å være nøytrale i den kalde krigen. Dessuten hadde Norge en del penger fra handelsflåtens innsats under krigen og lå bedre an enn mange andre stater.Da politikerne ombestemte seg og sa ja til støtteprogrammet, måtte Arbeiderpartiet samtidig gå fra noen av sine planøkonomiske mål.


George C. Marshall
1949 Norge hadde forhandlet med Sverige om en forsvarsallianse, men de nordiske landene blir ikke enige om innholdet.
SVERIGE: Ønsket en frittstående allianse
NORGE: Ville samarbeide med Vestmaktene.

Resultat: Norge melder seg inn i NATO og blir en del av Vestunionen(1949)
1950 Koreakrigen fører til frykt for en ny verdenskrig og skjerper frontene mellom supermaktene og deres allierte. Det norske forsvaret ble med medlemsskapet i NATO en del av Vestmaktenes militærvesen, ledet av USA. Dermed hadde Norge tatt en klar stilling i øst/vestkonflikten. Likevel forsikrer de seg gjennom baseerklæringen(1949) om at utenlandske tropper og militæranlegg ikke skal ha fast tilhold på norsk jord.

Einar Gerhardsen
< br>