mail home jessheim videregående skole årsaker til 1.verdenskrig reiduns skoleside historie vkII
overskrift
ÅRSAKER TIL 1.VERDENSKRIG

Når vi skal forklare sammenhenger i historie, skiller vi mellom grunnleggende og utløsende årsaker.

GRUNNLEGGENDE ÅRSAKER: Ligger i forhold som fordelingen av ressurser, teknisk nivå, næringsliv, maktforhold mellom statene.

UTLØSENDE ÅRSAKER: Mer tilfeldige enkelthendelser som utløser begivenheter.

josef 1. VERDENSKRIG
Et godt eksempel på en utløsende årsak er "skuddet i Sarajevo" som var startsignalet til til 1. verdenskrig. Det er en tilfeldig hending som setter verden i brann, men det ville ikke blitt noen krig hvis det ikke hadde vært for de dypereliggende, mer grunnleggende årsakene som gjorde at stormaktene ønsket krig.

Det er i to hovedområder vi finner de grunnleggende årsakene til 1. verdenskrig:
- Kappløpet mellom stormaktene om kolonier, om råstoffer og markeder i den nye indiustrialderen.
- Urolighetene på Balkan og kampen om makt over landområdene der.




FORHOLDET MELLOM STORMAKTENE I TIDEN FØR KRIGEN:
1914: Europa var maktens sentrum i verden. (Britisk imperium: 20% av jordas areal, 23% av befolkningen")

1870 - 1914: Tekniske framskritt og industrialisering i hele Europa.

Maktbalansen endres:
- Tyskland vinner over Frankrike i krigen i 1870
- 1871: Tysklands samling, Bismarch
- Samlingen muliggjør tysk industrialisering
- Samlingen av Italia skaper enda en stormakt
- 1914: Tyskland var i ferd med å bli Europas ledende industrinasjon

Tysk industrialisering førte bl.a. til:
-Oppbygging av en moderne hær
- Tysk satsing på flåte truet Englands dominans på havet

Spenningen mellom stormaktene førte til nasjonalistisk propaganda og styrking av militærvesenet i alle landene. Nasjonalistisk propaganda og motivering for en kommende storkrig ble vanlig.

Bedre leseferdighet, utvidet skolegang gjorde muligheten for å nå ut med propaganda bedre.

Nasjonalismen var også et middel til å dempe sosial uro ved at man fikk fokus vekk fra indre konflikter og over på de internasjonale. Nasjonalismen styrket dermed stater som England og Frankrike. Bl.a. ville man å dempe den voksende arbeiderbevegelsen ved å prøve å få folk til å se seg som del av en nasjon, heller enn som representanter for en klasse.

IMPERIALISMEN:
På slutten av 1800-tallet hadde Europas ledende stater delt verden mellom seg. Det var ikke mer nytt land igjen å erobre. Skulle en stat ha mer, måtte den altså ta fra de andre. Dette kunne bare gjøres gjennom en krig. Noen var mer misfornøyd enn andre, spesielt Tyskland. De var ingen sjøstat og hadde kommet sent med i kappløpet om kolonier. Som ny stormakt ville de også ha kolonier.


FORHOLDENE PÅ BALKAN:
Tyrkia:
Begynnelsen av 1800-tallet: Tyrkia omfattet Balkanhalvøya, Lilleasia og store deler av de arabiske områdene i Asia og Nord-Afrika.(Se: Det osmanske riket) Tyrkerne ble gradvis drevet ut av Europa, det oppstod nye, kristne stater: Romania, Serbia og Bulgaria.

Stormakten Østerrike-Ungarn innbefattet flere etniske grupper, noe som skapte spenninger. Mens nasjonalismen virket som lim i nasjonalstatene, virket den splittende i det multinasjonale Østerrike-Ungarn.

Panslavismen:
Ønske om å samle alle slavere i ett rike, bevegelsen ble støttet av Russland som ønsket å svekke Østerrike-Ungarn

For sistnevnte ville en dannelse av en stor slavisk nasjon føre til at de mistet deler av befolkningen og landområder. Serberen var mest aktive innenfor denne gruppa. De agiterte for er Stor-Serbia.




ALLIANSESYSTEMER:
For å styrke sin posisjon, dannet stormaktene allianser. Dette gjorde at konflikten tilspisset seg ytterligere og kan regnes som en medvirkende årsak til krigen.

1882: Trippelalliansen: Tyskland, Østerrike-Ungarn, Italia
1894: Frankrike og Russland: Allianse mot Trippelalliansen
1907: Trippelententen blir etablert: Frankrike, Russland og Storbritannia("hemmelig" forbund)



KRIGSPROPAGANDA FRA ULIKE LAND:
krig2
Plakat fra Storbritannia

Plakat fra Tyskland
krig
Eksempel fra USA

FREDSKREFTENE:
Mens stormaktene forberedte seg på og hisset til krig var det også mange som arbeidet for fred:
  1. 1889: Den 2. internasjonale: Sosialdemokratisk bevegelse som bl.a. arbeidet for fred. Som middel ville de bruke generalstreiken. Ved krig skulle alle arbeidere og soldater legge ned arbeidet.Viktig person: Rosa Luxembourg
  2. Borgerlig fredsaktivisme: Bertha von Suttner: Ledet en fredsbevegelse og fikk Alfred Nobel til å opprette en fredspris. Opprettelse av voldgiftsdomstolen i Haag som skulle mekle i konflikter.
  3. 1896:De moderne olympiske leker ble grunnlagt av baron Pierre de Coubertin. Han ville motarbeide den aggressive nasjonalismen ved å gjenreise antikkens idealer. Fredelig kappestrid mellom nasjoner skulle hindre krig.
FORSPILLET TIL KRIGSUTBRUDDET
Konflikter på Balkan
Panslavismen: Serberne var mest aktive. De ville ha Hercegovinia, Kroatia og Slovenia med i et Stor-Serbia.
Dette var en trussel mot Østerrike-Ungarn fordi:
- Fare for tap av områder og innbyggere, da det var mange serbere innenfor deres grenser.
- Det ville hindre deres ekspansjonsplaner sørover.

1908: Østerrike-Ungarn tar Bosnia- Hercegovinia
pil
Styrking av nasjonalismen og kampviljen blant serberne.
1912 - 13: Serbia tar Kosovo og Makedonia
pil
Østerrike er nå forhindret fra å ekspandere sørover.
pil
Østerrike-Ungarn vil ha krig for å få kontroll i området, men de trenger et påskudd.

kronologi
Mordet på erkehertug Franz Ferdinand: Dette ble Østerrrike-Ungarns påskudd til å begynne en krig. 28.juni 1914
Østerrike-Ungarn krever at Serbia arresterer lederne av organisasjonen "Den sorte hånd", en nasjonalistisk, serbisk bevegelse. 23. juli 1914
Serbia ber Russland om hjelp 24. juli 1914
Serbia nekter å utlevere lederne av "Den sorte hånd" 25. juli 1914
Østerrike-Ungarn erklærer krig mot Serbia 28. juli 1914
Tyskland erklærer Russland krig 1. august 1914
tur
Optimistiske tyskere på "utflukt" til Paris. På begge sider trodde man at det ville bli en kort krig, og at de ville få en rask seier.


Tyskland erklærer Frankrike krig. Mål: Slå Frankrike før Russland kom skikkelig i siget, hindre tofrontskrig.
3.august 1914
Tyske tropper går inn i Belgia for å angripe Frankrike derfra. 4. august 1914
Storbritannia erklærer Tyskland krig fordi de har lovet å hjelpe Belgia. Med det er storkrigen i gang.

4. august 1914
Østerrisk-Ungarske tropper invaderer Serbia. 12. august 1914
Franskmenn og briter forsøker å drive tyskerne ut av Frankrike, noe de ikke klarer. Samtidig angriper Russland Tyskland, som får den tofrontskrigen de frykter.

SKYTTERGRAVSKRIGEN BEGYNNER. Etter hvert må de krigende statene innse at dette ikke ble noen lynkrig på to uker. På Vestfronten graver de seg ned i skyttergraver på begge sider av fronten.

vest
Etter råd fra marineminister Winston Churchill åpner britene en ny front i sør. Dette for å hindre at tyskerne skulle få kontroll over Suezkanalen.
- Italia går også med i krigen på britene og franskmennens side, de bytter altså side.
1915
lusitania Det britiske passasjerskipet "Lusitania" blir senket i Tysklands ubåtkrig. Det hadde mange amerikanske passasjerer ombord. Tyskerne frykter at USA vil gå inn i krigen og innskrenket ubåtkrigen. 7. mai, 1915
De blodigste slagene fra skyttergravene på Vestfronten finner sted. Krigen foregår ved at hver av sidene går til angrep ved å storme mot motstanderens skyttergraver. Dette skjer gjentatte ganger med store tap av soldater, men svært lite oppnås militært. Grensene flyttes i beste fall noen meter for hvert angrep. 1916
Uinnskrenket ubåtkrig fra tyskernes side i 1917 fører til at USA erklærer krig mot Tyskland. Tyskerne hadde håpet å vinne krigen før USA kom med. 6. april, 1917
Revolusjon i Russland, landet går ut av krigen. 7. november 1917
USA kommer med i krigen i Frankrike. Dette hindrer fransk sammenbrudd.

gass
25. juni 1917
USAs president Wilson legger fram sine 14 punkter som skisserte prinsippene for en fredsslutning. 8. jan. 1918
Tysk offensiv starter. De håper å vinne slaget før USA kommer skikkelig med.
21. mars 1918
Revolusjon i Tyskland, republikken proklameres. Keiser Wilhelm II av Tyskland abdiserer. 9. november 1918
Våpenhvile 11.11. kl. 11 1918
Versaillestraktaten signeres 28. juni 1919


FREDSBETINGELSENE

Wilsons 14 punkter(utdrag), viktige prinsipper:
- Skape fred gjennom forsoning mellom stater og folk
- Åpenhet i utenrikspolitikken
- Fjerning av økonomiske murer, mest mulig frihandel mellom stater
- Ordning av Balkanområdet som sikret alle folkegruppene mest mulig rettferdighet

Punktene legger vekt på å hindre krig og skape stabilitet for alle, også for dem som tapte krigen.

Versaillestraktaten, hovedprinsipper:
- Hevn over dem som tapte krigen
- Strategi for fred: Knuse Tyskland slik at de ikke ville makte å starte en ny krig.

En av grunnene til at tyskerne besluttet å overgi seg, var det som kom fram i Wilsons 14 punkter. Tyskerne var svært skuffet da de fikk seg forlagt Versaillestraktaten som var preget mer av seierherrenes hevnlyst enn av et ønske om forsoning. Mens Wilson representerte en stat som bare var aktivt med i krigen i en kort periode, var Versaillestraktaten laget av Tysklands fiender som de hadde utkjempet krigen mot. Derfor ble også traktaten som skulle sørge for fred, preget av hat og hevnlyst. Den sikret ikke freden, men var med på å skape politisk og sosial uro. Det tok ikke mer enn 20 år før neste krig var i gang.

Se: 2. verdenskrig


Kartet, med tekst, er hentet fra "HISTORIE", Arnstein Lien- Arne Wik, 1964.

Andre kilder: Aschehougs verdenshistorie, 1982, bind 13, s. 13 til 63
home.c2i.net/kaaby/1verdenskrig.htm
http://www.allposters.no/-st/Militaerreklame-argangskunst-plakater_c52973_.htm
http://www.historyking.com/World-War/world-war-i/index.html


opp