SPRÅKREFORMER ETTER 1900

1800-tallet:

Språkpolitikk dreide seg mye om motsetningen mellom de velstående byborgerne og bøndene.

 

Politiske skillelinjer:

Venstre: For Landsmålet

Høyre: For Riksmålet

 

Etter århundreskiftet, spesielt etter 1905: En ny gruppe kom med i debatten: Arbeiderklassen, representert ved DNA

 

Problem:

Riksmålet var overklassens språk, Landsmålet bøndenes, i hovedsak bygd på vestnorsk. Østnorske dialekter, inkludert ”østkantnorsk” ble sett ned på.

 

DNAs mål:
SAMNORSK: Man ønsket å lage ett språk av landsmål og riksmål. Dette skulle ta opp i seg former fra byene på Østlandet.

 

 

SPRÅKNORMERING

 

1901 og 1910: Landsmålet ble revidert/ modernisert:

Eksempler:       

1901

1910

kastade - kasta

ei visa – ei vise

braud - brød

hestarne - hestane

 

Eksempler:

1907: Revisjon av riksmål:

Harde konsonanter:

kastede – kastet

arme - armer

 

MAN KVITTER SEG MED NOE AV DEN NORRØNE PÅVIRKNINGEN I LANDSMÅLET, MED DANSKE TREKK I RIKSMÅLET

 

1907: SIDEMÅLSSTILEN BLE INNFØRT

 

 

 

 

 

1917-normalen:

Først felles rettskrivingsnormal. Mål: Samnorsk

Hovedprinsipp: Valgfrihet skulle føre til frivillig samling.

 

EKSEMPLER:

Bare landsmål

Landsmål og riksmål

Riksmål

soli

sola

solen

dyri

dyra

dyrene

 

kasta

kastet

draum

drøm

 

 

 

Mål: Få flest mulig til å velge fellesformene

 

Riksmålstilhengere: Mange var mot reformen på feil grunnlag, de trodde fellesformene var påbudt.

 

1929: Nye navn: Bokmål og nynorsk

 

1938-normalen:

Bakgrunn: DNA får regjeringsmakt i 1935. Deres språkpolitikk og språksyn ble viktig. . Halfdan Koth utarbeidet DNAs språkpolitikk

 

Klammeformene ble innført:

Skolene kunne velge mellom radikale og moderate former av både BM og NN:

BM: *Flere diftonger ble tatt inn som hovedform, eks. røyk,

        *Tilnærmingsformer: snø, bru, fram, nå, etter, språk

        *Obligatorisk a-endinger i en rekke hunkjønnsord og 

          intetkjønnsord flertall samt i a-verb

NN:  Obligatorisk a-ending

          i hunkjønn (tidligere "i": "husi" blir til "husa"

      * Kløyvd infinitiv ble hovedform

 

         Mindre valgfrihet enn i 1917-normalen.

         Flere østnorske former inn (eks. "gammal" vsa. "gamal")         

 

(1941 - 1945: Quisling-normalen for hele landet)

 

 

1945:

Ny situasjon: Hjemmefrontens illegale presse var skrevet på riksmål, flere fremtredende hjemmefrontsmenn var riksmålsfolk (Arnulf Øverland bl.a.).

 

Argument: Riksmålsfolk er like norske som nynorskfolk. 

Dessuten: Hitlers dyrking av norrøne symboler gjorde at disse, og språkformer som skulle vise sammenhengen med det norrøne, ikke lenger var entydig positive for folk.

 

SPRÅKDEBATTEN I OSLOSKOLEN, 1950-TALLET

Osloskolen fikk bøker på radikalt bokmål. Dette førte til sterke protester, bokbål og retteaksjoner i 1950-åra.

 

 
 

 

 

 

 

 


1951: Ny tellemåte møtte sterk motstand

 

1952: Norsk språknemnd: Skulle utarbeide ny rettskrivningsnormal

 

1959: Ny læreboknormal modererte den radikale 1938- reformen både på NN og BM.

 

1964: Vogt-komiteen: Skulle drøfte språksituasjonen i landet. Den hadde ikke samnorsk som overordnet målsetting.

 

1972: Norsk språkråd: Ny rettskrivningsnormal for BM, 1981

 

1981:

BM: Brudd med tilnærmingslinjen: En rekke former fra riksmålet ble tillatt

          Eks.: Færre obligatorisk a-endinger. Former som "frem" og

          "syd" tillatt

NN: Tilnærming til BM

 

Etter 1981: Fortsatt utvikling mot mer moderat BM, mens NN nærmer seg BM. Norske skrivemåter av fremmedord innført gradvis.

 

Sterk påvirkning fra engelsk og andre språk.

Endringer i talemålet, for eksempel i ”kj”- lyd.