mail
overskrift





Punktvis oversikt over viktige momenter


BAKGRUNN

1814:
- Norge tvunget inn i union med Sverige
- Landet fikk samtidig egen grunnlov og et Storting
- Felles utenriksvesen med Sverige
- Felles konge

STYREFORM:
Konstitusjonelt monarki med tredeling av makten:



Kongen utnevnte regjeringen. Stortingsflertallet påvirket altså ikke dette.

Grunnloven ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder med større eiendommer. Formannskapslovene, 1837, kommunalt selvstyre: Bøndene fikk større innsikt i politikk og ble etter hvert en maktfaktor.

EMBETSMANNSSTATEN
Embetsmennene dominerte norsk politikk etter 1814.De var til å begynne med i opposisjon til kongen og mot unionen. Rundt 1850 ble de mer unionsvennlige.

Årsaker:
  • Bøndene ble en maktfaktor og truet embetsmennenes dominans. Derfor valgte de å samarbeide med kongen.
  • Skandinavismen, en politisk retning med skandinavisk forbrødring som mål.
SKANDINAVISMEN HAR KOMMET INN I FEDRELANDSSANGEN:
"Ja vi elsker", strofe 6:
"Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

JOHAN SVERDRUP:
På Stortinget fra 1851

PROGRAM:
  • Folkestyre: Utvidet stemmerett
  • Nasjonalt selvstyre
  • Større makt til Stortinget på bekostning av konge og regjering


STATSRÅDSAKEN

Sverdrup med tilhengere:
Regjeringen må møte i Stortinget og delta i forhandlingene

MÅL:
Regjeringens politikk må være i samsvar med Stortingets vilje
Kongen og regjeringen, m.fl.:
Forslaget til Sverdrup vil bryte med maktfordelingsprinsippet

sverdrup
1872:
Stortinget fatter vedtak om møteplikt i Stortinget for statsrådene.



Kongen nedlegger veto



VETOSTRIDEN:



Grunnloven slår fast at kongen har utsettende veto i lovsaker, men nevner ikke spesifikt veto i forbindelse med grunnlovssaker.


I STORTINGET:

To syn på kongens vetorett:

Sverdrup
Bonderepresentantene Radikale embetsmenn og borgere
Kongen har kun utsettende veto også i grunnlovssaker
Kongen
Regjeringen
De fleste embetsmennene
Kongen har absolutt veto i grunnlovssaker


1880:
Kongen hadde brukt sin vetorett tre ganger og hadde brukt opp sin vetorett i saken.

9. JUNI 1880:
STORTINGET VEDTAR LOVEN



REGJERINGEN SELMER NEKTER Å SANKSJONERE LOVEN!!!


RIKSRETT!

Sverdrups siste utvei er å gå til RIKSRETT

Riksrett er en politisk domstol som kan dømme medlemmer av Storting, regjering og domstolene hvis de ikke gjør jobben sin, eller gjør grove feil i forbindelse med denne.

Odelstinget reiser tiltale
Lagtinget og landets høyesterettsdommere dømmer

RIKSRETT ER EN POLITISK DOMSTOL

JOHAN SVERDRUP:
Han visste at det var nødvendig å skaffe et solid flertall i Lagtinget, da høyesterettsdommerne var konservative og ville stemme til fordel for kongen og regjeringen.

VALG 1882:Første norske partivalg

Det var ikke offisielle partier, men begrepene "Høyre" og "Venstre" ble brukt

- Venstre: For Sverdrup
- Høyre: Mot Sverdrup

For første gang var det valgkampanjer. Bjørnson reiste blant annet rundt i landet og agiterte for Sverdrups syn.

VALGRESULTAT: Stor seier for Sverdrup!



RIKSRETT MOT REGJERINGEN
TILTALEBESLUTNING:
Ved å nekte sanksjon av loven om møteplikt i Stortinget for regjeringen, nektet de å utføre sine verv.(De nektet å gjøre jobben sin.)


En forutsetning for at Sverdrup kunne få flertall for å innføre parlamentasrismen, var den demokratiseringen som hadde pågått fra 1814. Norge var en nasjon i uønsket union med Sverige. Etter 1814 kom bøndene mer med i styre av landet. Disse dannet en hovedopposisjon mot regimet.
Et viktig moment når det gjelder 1884 er at det norske styresettet ikke er vedtatt i noen lov, men er resultat av en sedvane.



opp home