mail home
overskrift







1814 var et begivenhetsrikt år for Norge. Unionen med Danmark opphørte, men istedenfor å bli en selvstendig stat, ble det ny union, med Sverige denne gangen. I forbindelse med dette fikk landet en valgt nasjonalforsamling og en grunnlov.


BAKGRUNNEN FOR BEGIVENHETENE:
napoleon Mellom 1792 og 1815 førte Frankrike en rekke kriger med nabolandene, fra 1799 ledet av Napoleon Bonaparte. I denne krigen ble England hovedfienden for NAPOLEON og Frankrike.

Danmark - Norge: Tjente i mange år på å være nøytrale i krigen ved at de kunne forsyne begge sidene med viktige varer.

1807: NAPOLEONS NYE STRATEGI:
Handelsblokade: For å knekke England ville Napoleon hindre landet i å hente eller levere varer i andre land. Han ble dermed avhengig av allierte som fulgte opp boikotten. Dermed blir Danmark/Norge blir tvunget til å ta parti med enten England eller Frankrike.


Fra Terje Viken
"Så lakket og led det til krigens år,
i attenhundre og ni.
Ennu går sagn om de trengselskår
som folket da stedtes i.
Engelske kryssere stengte hver havn,
i landet var misvekst og nød;
den fattige sultet, den rike led savn,
to kraftige arner var ingen til gavn,
for døren stod sult og nød"


Henrik Ibsens berømte dikt "Terje Viken" foregår under Napoleonskrigene og handler om en mann som i sin fortvilelse ror til Danmark for å skaffe mat til kone og barn. Han blir oppdaget av engelskmennene og fengslet. Da han endelig kommer ut, har familien hans sultet i hjel.

Danmark hadde to alternativer:
  • Velge Napoleon og risikere krig med England, samt brudd i sjøforbindelsen mellom Danmark og Norge.
  • Valgte de England, ville Danmark risikere invasjon og okkupasjon fra Frankrike.


FLÅTERANET
For å hindre at den store flåten til Danmark-Norge skulle komme i klørne på Napoleon, dro britene ganske enkelt til København og stjal den (1807).

pil

Dette gjør at Danmark - Norge går over på Napoleons side

pil

England setter i gang en "motblokade", og stenger norske havner.

Resultat:
Brudd i forbindelsen mellom Danmark-Norge:

Konsekvenser:

  • Matmangel, nød
  • Næringslivet lider pga. at den største kunden av trelasten fra landet nå var blitt en fiende.
  • Behov for eget styringsorgan i Norge: Prins Christian Fredrik av Danmark sendes til Norge for å styre mens blokaden pågikk.
Bruddet i forbindelsen mellom Danmark - Norge svekket unionen.
Lisenshandel: For å motvirke denne svekkelsen, tillot danskekongen handel med England, selv om landet var alliert med Napoleon.

KRIGEN MED SVERIGE:
Sverige var på Englands side
  • Russland erobrer Finland, som var i union med Sverige
  • Russland var alliert med Napoleon
  • Danmark - Norge måtte erklære krig mot Sverige, fordi de var alliert med Napoleon og måtte støtte han.
  • 1812: Konflikt mellom Russland og Frankrike, Russland bytter side og allierer seg med England.

KIELFREDEN 1814:
Russland hadde erobret Finland, var på "riktig" side og ville ikke gi fra seg landet.
Sveriges alternativ: Gå til krig for å gjenerobre Finland, eller ta til takke med NORGE.

Kielfreden 1814: Sverige får Norge, Russland beholder Finland.

  • POLITISKE BEGIVENHETER ETTER KIELFREDEN:

    cf
    • Kristian Fredrik krever Norges trone og å bli eneveldig konge.
    • Stormannsmøte på Eidsvoll februar 1814: Avviser Kristian Fredriks krav om enevelde. Makten må ligge hos folket.
    • Krav om grunnlov laget av en folkevalgt forsamling

    pil
    Kristian Fredrik bøyer seg for kravet:
    Valg av representanter til nasjonalforsamling blir avholdt.


    EIDSVOLLFORSAMLINGEN
    112 UTSENDINGER:
    - 57 embetsmenn
    - 18 borgere
    - 37 bønder

    To grupperinger, "partier":
    SELVSTENDIGHETSPARTIET: 3/4 av forsamlingen
    Ledet av embetsmenn, støttet av bøndene

    UNIONSPARTIET:
    Ledet av borgere (bruks- og godseierer), med interesse av union for å styrke utenrikshandelen.


    17. mai 1814: De 112 utsendingene vedtar Norges nye grunnlov og erklærte at Norge var et selvstendig land.

    STYREFORM:
    Konstitusjonelt monarki med tredeling av makten:



    Kongen utnevnte sitt råd på selvstendig grunnlag.Stortingsflertallet påvirket altså ikke dette.

    - Han var den øverste militære leder.
    - Han hadde ansvaret for statsfinansene
    - Han hadde utsettende veto i lovsaker.

    Stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder med en viss eiendom, man måtte være mann og over 25 år. Etter 1814 hadde ca. 40% av alle menn i Norge over 25 år stemmerett.


    KRIG MED SVERIGE:
    Stormaktene var misfornøyde med utviklingen i Norge og ville tvinge landet til å godta Kieltraktaten som ga svenskekongen makten over landet.

    • Forhandlinger med Kristian Fredrik som gir makten til Stortinget.
    • Press for å få Norge i union med Sverige.
    • Karl Johan forberedte krig mot Norge.
    • Norge ga seg etter to uker
    • Fredsslutningen: "Mossekonvensjonen": Kristian Fredrik skulle forlate landet
    • Karl Johan gikk med på at Norge fikk beholde Stortinget og en viss grad av selvstyre.

    UNIONEN INNEBAR:
    - Tilpasning av Grunnloven til den nye situasjonen
    - Riksakten: Regulerte forholdet mellom landene og utenriksvesenet
    - Handelsunion, noe som innebar fordeler for den norske handelen.




  • opp