På 1800-tallet legges grunnlaget for den språksituasjonen vi har i dag, med to
skriftspråk og et unormert talemål. Her kommer hovedtrekk i debatten. | ||
1814- 1830 |
HVA SKAL SPRÅKET HETE: SPRÅKSITUASJONEN I NORGE CA. 1814: Skriftspråk: Dansk Talemål: Ulike norske dialekter
| |
1830 - 1850 |
FORNORSKING ELLER FORTSATT DANSK?
| |
1850 - 1900 |
DANSK IKKE LENGER NOE ALTERNATIV Hovedretninger: KNUD KNUDSEN: - Fornorsking av dansken, skriftspråk bygd på "dannet dagligtale" i byene. -Opptatt av ordforrådet. - Lanserte samnorsktanken IVAR AASEN: - Nytt skriftspråk bygd på en fellesnevner av norske dialekter. Aasen: Fikk stipend for å skrive ned norske dialekter. Aasens program:
Hinder for Aasen: Hans oppdragsgiver, P.A. MUNCH ville ha språket nærmere norrønt enn Aasen ønsket. |
VIKTIGE ÅRSTALL - 1879: Elevene fikk snakke sitt eget talemål på skolen - 1885: Jamstillingsvedtaket: Offisiell godkjenning av landsmålet - 1892: Nordahl Rolfsens lesebok: Flere tekster på landsmålet/fornorsking i skriftspråktekstene. Hver skolekrets skulle velge målform. ![]() Vedtaket tvang fram krav om en normert skriftnorm. Dette er bakgrunnen for de mange språknormeringene på 1900-tallet. |