home
overskrift


På 1800-tallet legges grunnlaget for den språksituasjonen vi har i dag, med to skriftspråk og et unormert talemål. Her kommer hovedtrekk i debatten.
1814- 1830 HVA SKAL SPRÅKET HETE:
SPRÅKSITUASJONEN I NORGE CA. 1814:
Skriftspråk: Dansk
Talemål: Ulike norske dialekter


  • Unionen med Sverige gjorde at man ble redd for "forsvensking" av språket.
  • Hva skulle skriftspråket, dansken, i Norge kalles? Løsning: "Modersmaalet".





1830 - 1850
FORNORSKING ELLER FORTSATT DANSK?
  • WELHAVEN: Ville holde på dansken, da han mente et kulturfellesskap var nødvendig for et lite land som Norge.
  • WERGELAND: Mente dansken måtte fornorskes Dette skulle skje langsomt og gradvis.
  • P. A. MUNCH: Det måtte lages et nytt skriftspråk bygd på den dialekten/de dialektene som hadde endret seg minst fra norrønt, med innslag av norrøne former.
1850 - 1900 DANSK IKKE LENGER NOE ALTERNATIV
Hovedretninger:

KNUD KNUDSEN:
- Fornorsking av dansken, skriftspråk bygd på "dannet dagligtale" i byene.
-Opptatt av ordforrådet.
- Lanserte samnorsktanken

IVAR AASEN:
- Nytt skriftspråk bygd på en fellesnevner av norske dialekter.

Aasen: Fikk stipend for å skrive ned norske dialekter.

Aasens program:

  • Bygge kun på levende talemål.
  • Velge de mest utbredte formene.
  • Tilstrebe lydretthet.


Hinder for Aasen: Hans oppdragsgiver, P.A. MUNCH ville ha språket nærmere norrønt enn Aasen ønsket.


aasen
VIKTIGE ÅRSTALL
- 1879: Elevene fikk snakke sitt eget talemål på skolen
- 1885: Jamstillingsvedtaket: Offisiell godkjenning av landsmålet
- 1892: Nordahl Rolfsens lesebok: Flere tekster på landsmålet/fornorsking i skriftspråktekstene.
Hver skolekrets skulle velge målform.


knudsen
Vedtaket tvang fram krav om en normert skriftnorm. Dette er bakgrunnen for de mange språknormeringene på 1900-tallet.